Dybdeinformasjon om probiozym


Bakgrunn

Målet med å utvikle Probiozym var å lage et produkt for pasienter med proteinintoleranse og forstyrret tarmflora. Ved seleksjon av bakteriestammer har vi valgt ut stammer som har stor evne til å bryte ned skadelige matpeptider. Dette har vi løst ved å finne frem til stammer som har et høyt innhold av de riktige peptidaser, dvs enzymer som bryter ned peptider. For at et probiotikum skal være effektivt i tarmen må det også ha stor evne til å kolonisere tarmslimhinnen. Vi har derfor selektert stammer som har stor evne til å feste seg til tarmepitelceller. Bakterier som adhererer godt er effektive til å fortrenge patogene organismer.

Probiozym består av 4 forskjellige stammer av melkesyrebakterier. Dette er bakterier som utfyller hverandre. På bakgrunn av de egenskaper de enkelte bakteriestammene har vil Probiozym være egnet til bruk ved forskjellige tilstander hvor proteintoleranse og forstyrret tarmflora spiller en rolle:

- Autisme 
- ADHD 
- Inflammatoriske tarmsykdommer 
- Irritabel tarm 
- Fibromyalgi 
- Kronisk utmattelsessyndrom (ME) 
- Reetablering av tarmflora etter antibiotikabehandling

Probiozym - Innhold pr. kapsel

Mengde bakterier: 10·109 (10 mrd.) CFU
Lactobacillus rhamnosus NEU 427
50,0 mg
Lactobacillus crispatus NEU 458
50,0 mg
Lactobacillus acidophilus
50,0 mg
Bifidobacterium bifidum
2,5 mg
   
Fruktooligosakkarider (FOS)
137,5 mg
Magnesiumstearat
4,0 mg
Silisiumdioksid
6,0 mg
Vegetabilsk kapsel
72,0 mg
   
Nettovekt
300,0 mg
Totalvekt
372,0 mg

Kapselen består av hydroksypropylmetylcellulose (HPMC).

Bakteriestammenes egenskaper

Lactobacillus rhamnosus NEU 427 og Lactobacillus crispatus NEU 458 er stammer som Neurozym Biotech AS har isolert og testet. Bakteriestammene er isolert fra friske mennesker og studert in vitro. Ved utvelgelsen av probiotiske stammer har vi lagt avgjørende vekt på å finne stammer med stor evne til å kolonisere slimhinner og til å bryte ned skadelige peptider fra mat.

Lactobacillus rhamnosus NEU 427

Lactobacillus rhamnosus er en art som er hyppig brukt som probiotika. Til denne arten hører blant annet Lb. rhamnosus GG (LGG) som brukes mye i probiotiske meieriprodukter. Lb. rhamnosus NEU 427 skiller seg fra LGG blant annet ved at den adhererer i langt større grad til tarmceller in vitro. Lb. rhamnosus NEU 427 har høye nivåer av peptidaser, som er enzymer som bryter ned patogene peptider fra kasein og gluten. Lb. rhamnosus NEU 427 er den eneste stammen vi kjenner til som kan bryte ned dermorfin.

Lactobacillus crispatus NEU 458

Lactobacillus crispatus er en art som til nå er lite brukt i probiotiske produkter. Dette skyldes trolig at den er dyr å produsere. Lb. crispatus NEU 458 har i likhet med Lb. rhamnosus NEU 427 god adhesjonsevne, men grunnen til at denne bakteriestammen er tatt med i produktet er at den har en enestående evne til å bryte ned matpeptider.

Lactobacillus acidophilus og Bifidobakterium bifidum

Disse to bakterieartene er kommersielle stammer som ofte brukes i kombinasjon. Kliniske forsøk har vist at Lactobacillus acidophilus og Bifidobacterium bifidum inaktiverer toksiner fra clostridier, som spiller en rolle i den forstyrrede tarmfloraen hos autistiske barn (Plummer SF, 2005) og (Madden JA, 2005). Lb. acidophilus er den mest brukte arten i probiotiske produkter og sies å ha mange helsebringende effekter. Dette er bakgrunnen for å ta disse stammene med i produktet.

Forskningsresultater


Adhesjon til dyrkede humane epitelceller

Adhesjon til slimhinneepitel spiller en avgjørende rolle for bakteriers evne til å kolonisere slimhinner/tarmen. Neurozym Biotech AS har undersøkt bakteriestammers evne til at feste seg til tarmceller og sammenlignet våre bakterier med andre kommersielle bakteriestammer. Dette er vist i figur 1.

Figur 1. Adhesjon av probiotiske melkesyrebakterier til cellelinjene HEp-2 og Caco-2. Sistnevnte er en tarmcellelinje. Her er Lb. rhamnosus NEU 427 og Lb. crispatus NEU 458 fra Probiozym sammenliknet med 5 andre probiotiske produkter (A - E). Produkt A og E er multistrain-probiotika.

Konklusjon:
 Lactobacillus rhamnosus NEU 427 og Lactobacillus crispatus NEU 458 fra Probiozym har betydelig høyere adhesjonsevne enn andre kommersielle stammer de er sammenlignet med. Våre bakteriestammer har derfor større evne til å kolonisere tarmslimhinnen, noe som er svært viktig for et probiotikums virkning.

Nedbrytning av opioide peptider fra matproteiner

Opioide peptider som dannes fra matproteiner er vist å spille en viktig rolle i patogenesen for proteinintoleranse. Hos autister er det vist økt utskillelse av slike peptider i urin som uttrykk for redusert nedbrytning (peptidasemangel/enzymmangel) eller økt opptak i tarmen (pga. tarmbetennelse.) Ved seleksjon av stammer til dette produktet er det lagt avgjørende vekt på bakterienes evne til at bryte ned peptider. Dette er vist i figur 2 og 3.

Figur 2: Nedbrytning av ß-casomorfin 7 med enzymekstrakt fra
Lb. rhamnosus NEU 427 og Lb. crispatus NEU 458 fra Probiozym.

 

Figur 3: Nedbrytning av gluteneksorfin A5 med enzymekstrakt fra
Lb. rhamnosus NEU 427 og Lb. crispatus NEU 458 fra Probiozym.


Lignende resultater foreligger for følgende peptider: ß-casomorfin 1-4 amid, ß-casomorfin 5, ß-casomorfin 7, gluteneksorfin C og dermorfin.

Konklusjon: Lactobacillus rhamnosus NEU 427 og Lactobacillus crispatus NEU 458 fra Probiozym har stor evne til at bryte ned opioide matpeptider. Disse bakteriene har dermed de nødvendige egenskapene for å kunne fjerne patogene peptider fra kasein og gluten.


Reaksjoner som kan komme ved bruk av Probiozym

Ved oppstart av probiotikabruk hender det i blant at pasienten kan merke symptomer fra magen. Det kan være diaré, mageknip, luftplager etc. Dette fenomenet kalles ofte Herxheimer-reaksjonen, og er et begrep som oppstod i penicillinets barndom og har fått navnet etter en tysk hudlege som først beskrev den. Ved behandling av en infeksjon med penicillin så man av og til at noen pasienter ble syke kort tid etter at behandlingen startet. Dette skyldtes at store mengder patogene bakterier ble drept av penicillinet og at dette førte til frisettelse av store mengder toksiner. Denne reaksjonen ble sett på som en positiv reaksjon, ettersom det er et bevis på at penicillinet virker! Melkesyrebakterier skiller ut proteiner (bakteriociner) som kan drepe patogener på en lignende måte. En liknende reaksjon kan derfor oppstå ved bruk av probiotika. Herxheimer-reaksjonen er forbigående og varer høyst noen dager.


Tiltak

Hva en skal gjøre avhenger av hvor plagsomme symptomene er. En kan slutte helt med Probiozym, og begynne med en lavere dosering når plagene har gått over. Deretter kan dosen økes igjen. Alternativt kan en redusere doseringen til symptomene gir seg, for deretter å øke til vanlig dose.


Viktig

Dersom plagene ikke gir seg etter at en har sluttet å ta Probiozym, må andre årsaker til plagene overveies. Symptomer på noe annet kan ved en tilfeldighet oppstå samtidig med at man begynner med Probiozym.


Referanser

Plummer SF, Garaiova I, Sarvotham T, Cottrell SL, Le Scouiller S, Weaver MA, Tang J, Dee P, Hunter J.
Effects of probiotics on the composition of the intestinal microbiota following antibiotic therapy.
Int J Antimicrob Agents. 2005 Jul;26(1):69-74.


Madden JA, Plummer SF, Tang J, Garaiova I, Plummer NT, Herbison M, Hunter JO, Shimada T, Cheng L, Shirakawa T.
Effect of probiotics on preventing disruption of the intestinal microflora following antibiotic therapy: a double-blind, placebo-controlled pilot study.

Int Immunopharmacol. 2005 Jun;5(6):1091-7.